gudslam

Menneskets største fiende er det selv. Dette er noe de aller, aller fleste kan være enig i. Det er mennesket som starter kriger, det er mennesket som trakkaserer, det er mennesket som opphøyer seg selv, det er mennesket som dreper, voldtar, lyger, svindler osv. Jeg mener at menneskets største fiende er det selv, MEN OGSÅ SATAN. Satan bruker menneskene, satan indoktrinerer oss med hat, perverse holdninger og andre syndige destruktive tanker og følelser. Men hvem er det som lar ham påvirke menneskene? Jo, det er mennesket selv.  

Det er mennesket som tillater Satan å påføre oss stadig mer synd og ondskap. Det er mennesket sin feil her og nå, og det er også mennesket sin feil at det hele kunne begynne. Det var mennesket- som i likhet med Satan- gikk i opprør mot Gud. Satan angrep gud med sine falne engler, på samme måte gikk mennesket mot Gud ved å spise av livets tre. Det visste på forhånd hva Gud hadde sagt, men lot seg narre av Satan. Og det samme ser vi i dag. Evangeliet er her, klart til bruk! Men mange mennesker skyver det vekk og velger å være treller under Satan, pga Adam og Evas svik mot Gud. Dette sviket førte til en åndelig død for menneskeheten.  

Hva valgte Gud å gjøre med denne problematikken? Valgte han å la mennesket gå tapt? Nei, han hadde en langsiktig plan som var ment for å redde mennesket og la det ta del i det evige liv med ham- på den betingelse at menneskene tok imot tilbudet selv. For Gud er en demokratisk Gud og tvinger ingen til å underkaste seg ham. Han gir oss valgfrihet til å velge mellom godt og vondt. Derfor hviler det på menneskene også hvordan jordens fremtid vil bli. Vi kan ikke forhindre det som er profetert i bibelen. Det som står om de siste dager skal skje, men vi kan sørge for at det ikke skjer med det første, slik at så mange mennesker som mulig blir frelst. 

Guds plan var like dyp som den er genial. Gud lot slangen (Satan) vite dette: ”Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes sæd. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.” (1.Mos 3,15) Med de ordene klargjorde han at en ny Adam skulle komme til jorden, som igjen skulle ta makten fra Satan, selv om det ville komme til å innebære en lidelse- et dødsstøt i legemet, som vi vet Jesus tydelig fikk kjenne. Hvorfor taler Gud om kvinnens sæd? Det var for å si at det skulle forekomme en overnaturlig fødsel.

Den andre Adam skulle bli født på en lignende måte som menneskene, men ikke på samme måte. Han skulle nemlig bli født ”ovenfra”, og derfor kalles Guds sønn. Ved å sende sin sønn til jorden, kunne Gud befri menneskene fra lenkene Satan hadde lagt over dem. Synden mennesket hadde latt slippe til til, måtte bli sonet. Gud måtte finne en som var ren som kunne legge menneskets synder på seg. Denne personen var nødt å komme fra Guds egen rene sæd. Man lurer gjerne på hvorfor Gud ikke bare kunne skapt en ny Adam ifra jordens mark, slik han tross alt gjorde med den første Adam. Årsaken er at den allerede var gitt til  Adam som i sin tur ga den til Satan. Jorden tilhørte ikke lenger Gud.  

En pakt ble fullført lenge før Jesu fødsel, som er av stor betydning, nemlig Guds pakt med Abraham. Denne pakten gikk ut på at Abraham ville få en tallrik ætt, en ætt som ville bo i Israel, fra ”Egypterelven helt til Storelven, Eufrat” (1.Mos 15) Gud så at Abraham erkjente at pakten ikke ble inngått fordi han selv fortjente det, men fordi Gud elsket ham. For at Gud skulle kunne fullføre denne pakten, måtte Abraham sove slik at Gud fikk slippe til og stadfeste pakten.

I sine drømmer fikk Abraham da kjennskap til sine kommende slektsledd: at de skulle bo flere hundre år i et fremmed land, og siden reise ut derfra med mange eiendeler, for så å komme tilbake til det landet Gud hadde gitt Abaham og hans ætt. Han så også en brennende lampe som var til stede da pakten ble inngått mellom han og Gud. Hva symboliserte denne brennende lampen? Bibelen sier om Ordet bl.a dette: ”Ditt ord er en lykt for min fot” (Sal 119,105). Når man da leser videre i Ordspråkene 6,23, står det at: ”Ordet er en lykt”. Og senere i Johannes-evangeliet kan man lese at ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.” Kristus er det levende ordet- den flammende lampen- som var involvert i Guds pakt med Abraham. Jesus var mellommannen mellom dem. Han måtte være der, for det var han som skulle betale den endelige prisen for at Gud og menneskene skulle forenes. 

Da jødene var slaver i Egypt, kom det til et punkt der Gud ba dem utføre strenge ritualer, og male blod på dørene, slik at Gud skulle skåne deres barn. Da ble det gitt dem den spesiell ”oppskrift”:  

Et feilfritt lam.
Dere skal ikke knuse noe ben.
Hele Israels menighet skal iakta det.
Det skal være stekt over ild,
Med hode, føtter og innmat.
Dere må ha belte om livet,
Sko på føttene og stav i hånden.
Dere skal spise det med hast.
Blodet skal være et tegn til redning
Ingen ødeleggelse skal ramme dere 

Lammet er selvsagt Jesus. Hans blod skal redde de som drikker det, og over dem vil Satan ikke seire.

 Senere skjer det enda en hendelse av vesentlig betydning: Abrahams etterkommere fikk hjelp av Gud til å flykte ifra sine tidligere slaveliv i Egypt. Han førte dem inn i det landet han hadde lovet Abraham å gi til hans ætt. De fikk lederen deres Moses de 10 bud.  De skulle få dem til å forstå at Gud var hellig og de var urene, og at de umulig kunne holde hans bud. Hensikten med budene var å fungere som et speil for jødene, der de klart kunne se hvor syndige og uverdige de var. På samme tid skulle de forstå helligheten og renheten i Gud. De skulle innse hvilken stor nåde han hadde vist dem. Loven skulle være en påminner om at mennesket trengte å tilbe Gud ydmykt, men det var også en rettesnor for deres handlinger. 

”I begynnelsen var Ordet”, står det i bibelen. Jesus var i begynnelsen og han vil være med de som vil til enden, ja til evighet. Han er mellommannen mellom mennesket og Gud. Han oppfordrer oss til å be til Gud i hans navn, og han understreker at ingen kommer til faderen utenom via sønnen. Som kristne bærer vi korset fordi det var korset som fullførte Guds plan; å forsone seg med mennesket. Gud vet best for deg, og Jesus elsker deg. Han vil få oss tilbake til et samfunn med ham, på tross av at det var vi som lot syndefallet komme. Det viser en enorm nåde og kjærlighet.  Det står i bibelen at en ikke skal høre på mennesker, men på Gud. Jeg anbefaler deg til å følge det rådet.  

Kristendommen som kultur. Den er fin. Men meningsløs om det er alt den blir redusert til. Som et skall vil den brytes over et samfunn som ikke praktiserer den i praksis.

Som teori er den fin, men uten å etterfølge den er man åndelig død. Jesus står over Moses, står det et sted i bibelen. Hva  betyr dette? Det er en metafor for at Kjærligheten står over loven. lovene, politikken, det kulturelle aspektet- alt dette er godt om det reflekterer Kristendommen. Men om det er skyggen av et samfunn som går imot Gud i sine hjerter, da er det et skalkeskjul. Da er det en dobbeltmoral. En dobbeltmoral Jesus forakter. Dette viste han tydelig i sine møter med erkekonservative rabbier , filistrene, og andre.

Vil jeg at Norge skal bli mer kristent politisk?Vil jeg ha et sterkere KrF? Å, ja men fremfor alt og først og fremst ønsker jeg at flere mennesker skal bli frelst. Det personlige er en forutsetning for at det offentlige skal bestå, på samme måte som det offentlige må opprettholdes etter Guds lover, slik at mennesket får retningslinjer det kan bruke i sitt personlige dagligliv. Flere mennesker i Norge må bli kjent med sin frelser, som har dødd for deres synder. Dette må være topp-prioritet. Ja visst er det fint med de såkalte kultur-kristne, men hva hjelper dèt på Dommens dag?
 
I KrFs kristendemokratiske manifest, står det bl.a at "Verden er skapt av Gud. Verden er derfor ikke basert på tilfeldighet eller meningsløshet, men på Guds skapervilje."  Hvilke andre politiske partier har dette i sitt politiske manifest?Jeg sier ikke at KrF har rett i alle sine standpunkter, men de erkjenner at vi har en Gud(!) og at det finnes en åndelig dimensjon. Svært viktig.

På samme måte er det viktig å presisere at religion og politikk har forskjellige misjoner, som det også står om på KrFs nettsider: "Politikken handler om hvordan man skal organisere samfunnet og samspillet mellom mennesker. Religionen dreier seg om forholdet mellom mennesker og Gud. Det er derfor en klar forskjell på hva som er politikkens område og hva som gjelder troslivet." Ja, kirken skal frelse og staten skal ivareta.Forskjellige oppgaver for forskjellige organer. Men et kristent liv skal reflekteres på alle områder, og da kan en ikke stemme på ett parti som går direkte i strid mot hva som er Guds Ord, på grunnleggende områder.

SV og Arbeiderpartiet er f.eks partier som mener at mennesket er grunnleggende godt, i sterk kontrast til troen vi kristne har på syndefallet og hva det har gjort med mennesket.

Man må være kristen i sitt hjerte, ikke bare i sine ord. Ingenting skal være mer personlig enn troen. Ingenting skal heller prege samfunnet i større grad. For som Jesus skal vi ikke være hyklere, ikke være halv-veis. Men vi skal være den vi er fullt og helt. Elsker vi Jesus og erkjenner den åndelige verden, da må vi også bruke dette politisk. Vi kan ikke stemme på et parti som fornekter sannheten. Kristendommen er kultur, men den er også en brennende lengsel etter vår levende Gud.

---

Little Lamb who made thee
Dost thou know who made thee
Gave thee life & bid thee feed.
By the stream & o'er the mead;
Gave thee clothing of delight,
Softest clothing wooly bright;
Gave thee such a tender voice,
Making all the vales rejoice!
Little Lamb who made thee
Dost thou know who made thee
 
Little Lamb I'll tell thee,
Little Lamb I'll tell thee!
He is called by thy name,
For he calls himself a Lamb:
He is meek & he is mild,
He became a little child:
I a child & thou a lamb,
We are called by his name.
Little Lamb God bless thee.
Little Lamb God bless thee.

William Blake

---

Kilde

---

Jeg syntes dette var et fint dikt. Gjett hvem lammet er?
Eller Guds Lam som denne siden heter  =)

Jeg har nettopp lest ferdig en bok som heter "Endetiden, Midt-Østen og den nye verdensorden.", skrevet av Ed Hindson. Et av bokens viktigste funksjoner er å sette de kristne på plass som elsker å komme med konspirasjonsteorier som de fremstiller på fakta, selv om de egentlig bare er bygd opp av antagelser, og ikke på skriftens grunnlag. Et annet viktig aspekt for boken er å faktisk fortelle hva som står i bibelen om endetiden, ikke bare i Johannes Åpenbaring, men det  som blir sagt av bl.a Jesaja og Esekiel. For enhver som er interresert i endetiden og dommedagsprofetier, er dette en bok jeg varmt kan anbefale. Det er imidlertid et minus med den, og det er at den ble publisert i 92, og Gud vet at det har skjedd mye siden den gang.

Man legger selvsagt merke til i boken, enkelte steder at en selv lett kan legge til svar på spørsmål som boken grubler på, vedrørende fremtiden. Det står f.eks på side 92: "Merkelig nok er ikke Irak (Babylon) nevnt blandt de nasjoner som invaderer Israel i Esekiels profeti.". Han fortsetter: " Kan det bety at Irak allerede er ødelagt eller at landet er inntatt av en annen nasjon, som f.eks Iran? Ethvert svar på det blir ren spekulasjon."

Vel, sannsynligvis trenger vi ikke å spekulere lenger på dèt spørsmålet! Svaret kan selvsagt være USAs intervensjon i Irak.

Hørte og så en veldig god preken idag der pastoren David Reagan forteller om endetiden som vi nå lever i, og landenes forhold til Israel. Han gir et klart bilde av at til og med USA har sviktet Israel de siste årene og viser tydelig hvordan dette har rammet USA på flere måter. Han tar også et oppgjør med de karismatiske prestene som forkynner at alt blir "herlig" med en gang en blir kristen, og hantar også et kraftig oppgjør med erstatningsteologene som hevder at Gud har gitt opp det jødiske folk og dets forhold til Israel. Det er også denne erstatningsteologien som synes å dominere de kristne som innehar politiske stillinger i USA, hvorav president Bush er en av dem.

Han nevner også fire avjgørende momenter som vil prege endetiden:

Naturtegn (Naturkatastrofer, tsunami, lavaer, jordskjelv)

Samfunnstegn (umoral og ondskap) 

Åndelige tegn ( Større åndelighet på alle plan, mye negativ vranglære; New Age, Islam osv)

tegn om en endret verdenspolitikk (En stadig mer skeptisk politikk mot Israel og lyst til å få kontroll over Jerusalem for å kunne innta en ny verdensorden)

---

NB: Jeg vil foreslå at siden det er så nydelig vær idag i store deler av landet så vil du helt sikkert printe ut denne laange artikkelen å sitte å nyte den i solen. Og hvis ikke burde du uansett printe den ut så du slipper å ødelegge ryggen av å sitte så lenge fastklistret til skjermen  ;)

---

I spørsmålet om den vi vil leve resten av vårt liv med også vil fortsette i neste liv hos Gud i himmelen, er kristne gjerne uenige seg imellom. Dette skyldes det som kan være en overfokusering på noe Jesus selv sier.  En jødisk sekt som kalte seg saddukeerne, som levde på Jesu tid, trodde ikke på noen oppstandelse. Ved en anledning forsøker medlemmene å sette en felle for Jesus ved å spørre ham ut om livet etter døden. De forteller ham en historie om en kvinne som har vært gift syv ganger med syv forskjellige menn, som alle er døde. Hvilken ektemann vil hun da være gift med i himmelen, spør de ham. Jesu svar er at ingen kommer til å være gift i himmelen, at ekteskapet kun er ment å vare livet ut her på jorden. Denne historien kan selvsagt virke støtende for mange.

Hva om vi liker å være gift? Hva om vi har levd i mange tiår med vår ektemake, og har masse gode felles minner fra vårt første huskjøp, til vårt første barn og helt til vår pensjon? Går alt dette plutselig bare tapt når vi dør?Og når vi først er i gang; hvis ekteskapet ikke eksisterer i livet etter døden, hvilke andre forhold har Gud tenkt å viske ut, tenker du kanskje. Dette er med på å skape et dystert bilde av himmelen, der de gode forhold du hadde plutselig en gang skal ta slutt.

Men la oss ikke overfortolke Jesu ord om ekteskapet. Alt Jesus sa var at det ikke kommer til å finnes ekteskap i himmelen. Før vi da trekker alle verdens konklusjoner, la oss se nærmere på ekteskapet som institusjon, for om mulig å forstå hvorfor Jesus sa at det ikke vil eksistere i livet etter døden.

Vi vet at det er mange forskjellige grunner til at folk gifter seg- kjærlighet, lidenskap, romantikk, vennskap og så videre- og alle disse er gode og verdifulle motivasjoner,. Men vi glemmer ofte at en av de viktigste hensiktene med ekteskapet- ja den egentlige grunnen til at Gud oprettet det- er at det skal hjelpe oss å komme til himmelen.

I foreningen av to mennesker til ett, gir Gud oss en livs lang innebygd hjelper som kan støtte oss i møte med alle uungåelige hindringer, utfordringer og lidelser i denne verden. Hjelpen realiseres når man lever ut ekte kjærlighet.  Ordet kjærlighet er svært misforstått idag. Det har så til de grader blitt vannet ut og trivialisert at det praktisk talt er tomt for betydning. Kjærlighet er ikke varme følelser. Det er heller ikke to forelskede teninger som ser hverandre dypt inn i øynene en måneskinnskveld for å deretter rive av hverandre klærne. Uansett hvor intenst de måtte føle for hverandre, faller denne aktiviteten under kategorien lidenskap.
 
Ekte kjærlighet har kun èn definisjon: å tjene en annen uselvisk og oppofrende. Det er å stå opp klokken fire om morgenen når babyen gråter, og gi ham mat slik at konen din kan sove; det er å la mannen din få se fotballkampen onsdag kveld, istedet for å insistere på at dere begge ser yndlingsserien din; det er å ta konen med ut på middag og dans i helgen, når du egentlig bare har lyst til å sitte foran tv-en og svitsje kanaler. Det er å gjøre alt det du ikke har lyst til, for å glede en annen person. Det er å sette denne personens ønsker, behov og lyster foran dine egne.
 
Når du elsker ekte fellen din med uselvisk tjeneste for øye, etterligner du Jesus, for det er nettopp slik kjærlighet han viste oss. "Dette er mitt legeme", sa han kvelden før han ble korsfestet, "som gis for dere". Korsfestelsen innebar en smerte det er umulig for oss å forestille oss. Men han holdt ut lidelsen for at vi en dag skal kunne oppleve oppstandelsens og himmelens glede.Ved å ofre seg selv, satte han våre interesser foran sine egne.

Ekteskapet gir oss en rekke muligheter til å leve uten sli Kristus-lik kjærlighet. Hvis vi følger opp våre ekteskapsløfter, har vi ikke annet valg enn å bli mer hellige. Og når vi er hellige, holder vi stø kurs mot himmelen. En annen viktig grunn til at Gud opprettet ekteskapet, er at vi skal få barn. En mann og kone elsker og skaper med Guds hjelp et annet menneske. Gud skaffer det nye barnet en sjel; foreldrene skaffer det nye barnet en kropp ( Også dette med Guds hjelp selvsagt ). Når de kommer sammen i denne skapelsesakten, blir paret mer lik Gud. De hjelper ham med å fylle jorden med mennesker, og befolker dermed også himmelen. Og barna gir oss den beste muligheten til å praktisere selvoppofrende kjærlighet. Vi trenger ikke å gå inn på de utallige måtene foreldre setter barnas liv foran sine egne. Det er essensen i hele forholdet. Alle disse tingene fremmer større hellighe, og staker dermed ut en direkte vei til himmelen for oss. I den endelige analysen er dette den eneste sanne standarden vi har for å dømme hvorvidt et ekteskap er vellykket. Definisjonen av et godt ekteskap er en som fører både mann og kone til himmelene. Og når dette målet er nådd, når vi endelig trygt har ankommet himmelen, er ekteskapets funksjon ikke lenger tilstede. Ekteskapet har tjent sin hensikt. Det er her noen av oss blir bekymret.

Det er vanskelig å tilbringe livet sammen med en annen, og deretter se i øynene at du er nødt til å skilles fra ham eller henne ved døden. Til tross for Jesu ord, kan vi ikke fri oss fra å spørre: Finnes det ikke en måte Gud kan berge dette ekteskapet på? Selvsagt gjør det dèt! Det har faktisk aldri vært noen grunn til å bekymre seg, for mens ekteskapet som struktur og institusjon ikke lenger vil være nødvendig i himmelen, vil forholdet mellom de to menneskene vare evig. Vi kan sammenlikne det med et slag tennis mellom to partnere. De er ikledd på en spesiell måte, bruker et spesielt utstyr, følger et visst sett av regler og holder seg innenfor oppmerkede grenser.Så snart spillet er over, forlater de tennisbanen og slutter å være tennispartnere. Men det betyr ikke at forholdet deres opphører. Det betyr ikke for eksempel, at de nødvendigvis setter seg i hver sin bil og kjører hver sin vei. Det betyr ikke at de slutter å kjenne hverandre eller elske hverandre. I stedet kan de to menneskene kanskje ha et langt dypere forhold utenfor tennisbanen. Det betyr ikke at de slutter å kjenne hverandre eller elske hverandre. Nettopp slik er det med gifte par i himmelen.

Kommer vi til å kjennen mannen eller konen vår igjen i himmelen? Selvsagt! og ja- vi kommer til å ha et spesielt forhold til dem. Vil det bli samme slags forhold som vi hadde på jorden? Nei. Men det vil bli spesielt og unikt. Hva annet kan det bli? Vi deler jo så mange fine minner; og dessuten var de vår personlige hjelper på himmelveien. Tror du ikke det teller noe for Gud?
 
En del av forvirringen omkring dette stammer fra en misforståelse om måten vi skal ekse andre på i livet etter døden. Vi har så ofte hørt sagt at Gud er kjærlighet, og at himmelen vil bli full av kjærlighet, at vi tror at menneskelige følelser vil være de samme over hele linjen. Vi ser for oss himmelen fylt av robotliknende skapninger som går rundt og "elsker" alt og alle på samme måte. Men sannheten er at det vil være forskjellige nivåer av hengivenhet i livet etter døden. Jesus forsøkte selv å demonstrere dette for oss. Husk hvor mange ganger evangelisten referer til seg selv som "den disippel Jesus hadde kjær" i Johannes-evangeliet. Hva mente han med det? Var ikke Johannes litt vel arrogant og dristig? Jesus elsket vel alle? Men Johannes skrøt ikke, han talte sannhet. Jesus elsket selvsagt alle sine displer, men Johannes stod ham ekstra nær. Det er ikke noe galt i dèt. Mennesker opplever det jo selv hele tiden- det er alltid noen som står oss nærmere enn andre. Men å ha "favoritter" er ikke det samme som å "bare ha" favoritter.

At du elsker enkelte med større emosjonell intensitet, betyr ikke at du ikke elsker alle. Foreldre er de som forstår dette best. Du kan stå spesielt "nær" ett av barna dine, men det betyr ikke dermed at du ikke ville ha gitt livet ditt for dem alle. Det virker som om Jesus hadde et tettere forhold til Johannes enn de andre disiplene. Kvelden før han ble korsfester, var Johannes den som fikk ligge tett opp til Herrens bryst og trøste ham før smerten i hagen. Det var tydelig at de to hadde et nært vennskapsbånd. Men detet hindret ikke Jesu i å kalle Peter- etter at han hadde gitt et så bemerkelsesverdig uttrykk for sin tro- "klippen" som han villge bygge kirken sin på. Peter hadde sikkert noen lederegenskaper som Johannes manglet. Dette tok Jesus hensyn til, uavhengig av den kjærligheten han følte for Johannes. Og mens Jesus, på menneskelig vis, følte spesiell hengivenhet og knyttet bånd til enkelte mennesker, hindret ikke det ham i ofre livet sitt for alle. Så selv om det helt sikkert vil eksistere et generelt "brorskap" i himmelen, utelukker nødvendigvis ikke dette spesielt nære forhold individer imellom. Det er viktig at vi forstår dette. Glade minner går ikke tapt i himmelen; familiebånd brytes ikke; nærhet opphører ikke. Vennskap som har opptsått på jorda vil tvert imot vare for evig, fordi kjærlighets- og vennskapsbånd er evige. Ingen følelser av tilhørighet må dempes i himmelen. Husk at ingen gode ting går tapt hos Gud, ikke materielle goder, ikke åndelige goder, ikke mellommenneskelige goder. Vil forholdene vi har til andre nå, forandres i himmelen? selvsagt vil de det, ihvertfall i noen grad, fordi dynamikken i det himmelske liv er forskjellige ifra dynamikken i vår jordiske tilværelse. Forholdene vil bli blant annet langt dypere enn de er nå. Hvordan?

På jorden er det gode og dårlige i oss mennesker tett sammenvevd. Vi blir fort lunefulle, deprimerte og til og med ondskapsfulle, og det er vanskelig for andre å forholde seg til oss ofte. I tillegg er det mange ytre faktorer som presser oss i daglivet - regninger, trøbbel med bilen, problemer på jobben, vansker med ungene- dette kan fort føre til krangel. I himmelen vil vi hele tiden vise oss fra vår beste side, og det eneste problemet vi må finne ut av er hvilke morsomme ting vi skal finne på sammen. Dette vil fjerne det meste av belastningen vi opplever i forholdene våre nå. PÅ jorden forstår vi sjelden alle de psykologiske årsakene til negativ atferd. Når folk som står oss nær gjør noe dumt mot oss, blir vi sinte og fulle av motvilje. Selv i de flotteste forholdene, bærer vi på arr etter urett som er begått mot oss. Vi vil vite hvorfor personer vi er glad i, handlet på måter som såret oss. Vi vil se klart at det skyldtes usikkerhet, eller at de selv var såret, eller at årsaken lå i barndommen. Mange av de tingene som ikke er kommunisert nå, vil bli forstått da. Og for første gang vil vi også klart kunne se vår egen svakhet. Når vi virkelig forstår hvor mye Gud har tilgitt oss, vil syndene andre har begått mot oss virke trivielle.

Du skjønner, uansett hvor høyt vi elsker en spesiell person her på jorden, vil det allikevel være som å se ham eller henne gjennom et skittent vindu. Psykologien vår, miljøet, våre tidligere erfaringer og våre svakheter kommer alle i veien og danner en tåkete mur mellom oss. Vi ser nok av den andre personen til å elske ham eller hnen, men det er allikevel et skjevt bilde vi ser. Uansett hvor høyt vi tror vi elsker, kan vi ikke se klart, og den kan heller ikke den andre.

Men når vi kommer til himmelen , er det som om vinduene ikke bare vaskes, men fjernes. Alle våre tegn på motvilje vil for alltid fordufte. Og det er grunnen til at forhold vi har til andre i livet etter døden, vil bli dypere og bedre enn noen gang før. I denne sammenheng lurer folk ofte på om det vil bli sex i himmelen?

Hvis himmelen er så fysisk som vi vil ha det til, er det ikke da bare rimelig at vi også skal kunne elske hverandre fysisk? Ingen kan med sikkerhet gi noe svar på dette spørsmålet. Men vi vet at menneskelig seksualitet- når den utfolder seg innenfor ekteskapets grenser- er vakker og nytelsesrik, og at den gir oss mulighet til å ta del i Guds skaperkraft. Kristne kirkesamfunn ser på sex som noe hellig, ikke ondt- som en gave fra Gud. Vi vet også at Gud ikke lar noe som er så godt gå tapt, og at det derfor kan virke som om gleden sex gir mennesker på en eller annen måte vil bli bevart i livet etter døden. Men siden ekteskapet ikke vil finnes i himmelen, og det heller ikke er behov for flere barn, har vi et dilemma. Gud ønsker helt sikkert ikke å trivialisere seksuallivet ved å åpne for tilfeldige partnere. Han liker det ikke når vi gjør det her, og vil absolutt ikke like det i himmelen. Det finnes bare to mulige svar. Enten vil Gud finne en måte for å bevare de behagelige følelsene og forenede egenskapene som er forbundet med seksualakten- uten synden som er knyttet til sex utenfor ekteskap på jorden- eller så vil han erstatte det med noe bedre. Og hva kan være bedre enn sex, med hensyn til fysisk nytelse? Jeg vet ikke, men jeg er tross alt ikke Gud. Folk som avskriver tanken på sex i himmelen, trekker gjerne frem eksempler; som det med den lille gutten som bare vil leke med tv-spillene sine. Når du fortelle ham at han en dag ikke vil være interresert i sånne barnslige greier lenger, og heller foretrekker bøker, arbeid og jenter, griner han foraktelig på nesa. Jenter? Æsj! Og allikevel vet vi alle godt hva som skjer når den lille gutten kommer i puberteten. Kanskje blir det slik med oss også mår vi kommer til himmelen. Gud kan ha planlagt noe for oss som er like høyt hevet over sex som jenter er over Nintendo.

Vi vil få vite svaret på spørsmålet om sex i himmelen, og vi vil få vite nøyaktig hvordan forholdene vi har til andre vil skille seg fra hvordan vi opplevde de samme forholdene på jorden. Men uansett hva vi lærer, er det viktig å gripe tak i at forholdene i seg selv vil være intakt. Ti milliarder år ifra idag, vil brødrene dine fortsatt være brødrene dine, og du vil ha det samme kameratskapet med dem som kjennetegner søskenforholdet. Ti milliarder år ifra idag vil du fortsatt kunne samles rundt julemiddagen  med familien, slik du gjør i dag og har gjort så mange ganger i årene som er gått. Forskjellen vil bestå i at når du har denne julemiddagen i himmelen, vil alle du husker fra barndommen være der. Personene som pleide å samles rundt bordet, og som har forlatt deg en etter en som tiden har gått, vil gjerne sitte der levende igjen og smile tilbake til deg.I lys av dette er andre forskjeller av minde betydning.

---

Hentet fra et av kaptilene i boken "En reiseguide til himmelen" av Anthony Destefano. Skrevet litt annerledes enkelte steder, men med samme poeng.

---

Ganske tidlig i Matteusevangeliet står det om at Jesus taler til en folkemengde på et fjell. Jeg vil gjerne oppsummere noen av hans budskap i det vi kaller Bergprekenen, og komme med kommentarer.

Han nevner blandt annet at det er det er de ydmyke som skal arve jorden (Matt 5,5), at de som hungrer etter rettferdigheten skal mettes (Matt 5,6),  at de som er barmhjertige skal bli velsignet tilbake med barmhjertighet (Matt 5,7). Snakker han da om at vi skal få disse gaver her i det fysiske liv, for våre handlinger? Trenger det å tolkes bokstavelig? Nei, han snakker om hvilke gaver vi skal få i himmelen hos vår far, for han sier nemlig også: "

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld for himmelriket er deres, Ja salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen.Slik forfulgte de også profetene før dere."(Matt 5,19-12). Samtidig sier han at "de som skaper fred skal kalles Guds barn" (Matt 5,9).

Videre sier han at vi aldri skal sverge men la et ja være et ja og et nei være et nei, for alt som er mer enn dèt er av det onde (Matt 5,33)- det er gale nok å svikte ditt ord når du har sagt nei, men så alt for mye verre når du har sverget det og ikke kan holde det. Han sier også elsk dine fiender (Matt 5,43) og ikke slå ihjel eller snakk stygt til din bror (Matt 5,21), du høster tross alt hva du sår som det står i den gyldne regel (Sjekk sitatet øverst på siden). Husk i samme slengen å ikke døm dine medmennesker og fjern bjelken fra ditt øye før du kritiserer andre for å ha en flis i sitt (Matt 7), og Jesus sier også at du må kunne ha evnen til å tilgi dine medmennesker for at du selv skal kunne bli tilgitt (Matt 6,14).

Jesus var en mann med av og til svært harde ord, og mange skritflærde rabbinere tålte ikke hva han hadde å si til dem. Han sa Sannheten ALLTID (for han ER selve sannheten). For det ble han forfulgt og hengt på korset. Jesus var samtig den mest ydmyke en kan tenke seg mot de som lå på den nederste rangstigen i samfunnet- de som av andre ble kuet og sett ned på. For han var de gull verdt, for han så inn i deres hjerter. Han tilga dem deres synder, for som menneske kunne han også kjenne syndenes fristelse og Satans strategi for å kapre og bruke mennesker.

Vi som kaller oss kristne må også være beredt på å bli hånt og  forfulgt for vår tro- heldigvis er lønnen verdt det uansett hvilken smerte vi må gå igjennom for å komme dit. Det skal ikke være lett å være en kristen. Man burde følge Jesu lover, og ved å be om å bli veiledet og fyllt av den hellige ånd, vil dette bli lettere. Før en gjør det bør en også be om å bli beskyttet mot onde åndskrefter i Jesu navn. Noe av det beste Satan vet er å se en ulykkelig kristen.Husk at Jesus sier klart og tydelig også der han står på fjellet i Matteusevangeliet at du skal søke ære hos Gud og ikke hos andre mennesker. Gjør gode gjerninger i visshet om at Gud ser, og ikke for å vise andre mennesker hvor from du er! (Matt 6) At Gud ser dine gjerninger er mer enn godt nok- det er faktisk dèt det dreier seg om.

Det er ingen vits i å bekymre deg for morgendagen, la den bekymre seg for seg selv (Matt 6,25)- husk tross alt at det å være kristen er å ta Guds ord på alvor (Matt 7,21). Så følg i Jesu fotspor, du som kaller deg kristen!

---

PS: Ha en fin Kristi Himmelfartsdag!..eller det som er igjen av den ;)

---